På få år har EPDer gått fra å være vedlegg i anbudspapirer til å bli et strategisk verktøy i konkurransen om kundene. Hos Pipelife Norge har arbeidet med EPDer utviklet seg, fra papirformat til digitale datastrukturer – og nå er rørprodusenten i full gang med å forberede seg på det neste store skiftet: EUs digitale produktpass.
Fra samleobjekt til styringsverktøy
– Da vi startet, var EPD-ene mest «samleobjekter» i anbudsmapper, forteller Knut Jøssang, leder informasjonsløsninger og dataflyt i Pipelife med ansvar for EPD.
– Nå leser kundene faktisk tallene, og de ønsker å integrere dem direkte i egne systemer. Det krever strukturert, maskinlesbar data – ikke PDF-vedlegg.
Overgangen fra dokument til data skjøt fart, da Pipelife valgte å heve kunnskapsnivået og håndtere hele prosessen internt. Dette resulterte i valget om å ta i bruk EPD-generatoren fra LCA.no.
I dag er det fire dedikerte produktsjefer som utarbeider EPD-ene for konsernets tre norske fabrikker og importerte produkter fra søsterselskaper. En EPD-koordinator kvalitetssikrer format og innhold før publisering. Resultatet er en helhetlig, digital EPD-portefølje – kompatibel med både BIM og fremtidige krav.
Smart bruk av miljødata
Selv om digitale EPD-data fortsatt er nytt for mange aktører i byggenæringen, merker Pipelife allerede tydelig effekt – ikke minst i konkurransesituasjoner.
– Det blir stadig enklere å dokumentere lavere klimagassutslipp og kunden kan selv se hvordan vi ligger an sammenlignet med konkurrentene, sier Jøssang.
– Når byggherrer og entreprenører virkelig begynner å bruke tallene aktivt, vil digital miljøinformasjon være et krav – ikke bare en bonus. Da en EPD kan dekke hundrevis av artikkelnumre, er digitale EPD-data skalert til hver enkelt artikkel essensielt.
Ifølge Jøssang er EPD-nummeret selve «personnummeret» til dokumentet – og må kunne lenkes direkte til produktets ID for å sikre sporbarhet når miljødata digitaliseres.
Fordelene stopper ikke ved anbud. Også internt har digitaliseringen av EPD-er gitt konkrete gevinster. Automatisering har redusert behovet for manuell dataregistrering, og miljødata kobles i stadig større grad med produksjonsdata, noe som gir innsikt og handlekraft.
– Vi ser raskt hvor utslippene er størst og hvor det lønner seg å bytte materiale eller leverandør, fortsetter Jøssang.
– Et eksempel er den pågående utviklingen av kabeltrekkerør med resirkulert midtsjikt. Det kutter bruk av jomfruelig plastmateriale og dermed miljøfotavtrykket.
Les også: Stine Ferguson, PWC: Omnibus blir ingen hvilepute
Gjør deg klar – før kravene tvinger deg
Med EUs kommende krav til digitalt produktpass (DPP), aktualiseres behovet for strukturert produktinformasjon ytterligere. Hos Pipelife er dette allerede på agendaen.
– Vi bruker i dag standardene ISO 23386 og ISO 23387, som danner noe av grunnlaget for DPP, forklarer Jøssang.
– Selve løsningen er ikke spikret ennå, men standardene for grunnmuren er klare. Nå handler det om å rydde i egne data og benytte entydige produktidentifikatorer, som GTIN. Når kravene kommer, er vi klare.
Arbeidet med DPP innebærer både tekniske og organisatoriske utfordringer. Det krever felles standarder på tvers av verdikjeden og tett kobling mellom teknisk og miljømessig produktinformasjon.
– Helheten er avgjørende. Miljødata må flyte på samme måte som teknisk produktdata. Først da får aktørene i byggenæringen den oversikten og kontrollen de trenger – fra prosjektering til drift, vedlikehold og ombruk.
Et klart råd: Rydd i eget hus
Til produsenter som lurer på hvordan de skal forholde seg til digitalisering, har Jøssang et tydelig budskap.
– Start med å rydde i eget hus. Strukturer både tekniske og miljømessige grunndata, og begynn å måle energi- og materialforbruk nøyaktig. Da er du forberedt for både EPD, DPP og andre fremtidige informasjonsbehov. Og du vil tjene på det lenge før reguleringene tvinger deg.
Hilde Sandmæl, Key Account Manager i LCA.no, understreker at overgangen fra PDF til digital miljøinformasjon også representerer et skifte i tankesett;
“Når vi går fra dokument til data, går vi også fra kostnad til konkurransefortrinn. Det gjør EPD-arbeidet til et reelt innovasjonsverktøy, ikke bare en forpliktelse.”
Pipelife viser at digitalisering av miljødata handler om langt mer enn etterlevelse av regelverk. Det er en nøkkel til smartere drift, sterkere posisjon i markedet – og en nødvendighet for å møte fremtidens krav til sporbarhet og bærekraft.
Kort fortalt:
- Pipelife har digitalisert EPD-arbeidet og bruker nå maskinlesbare, BIM-kompatible EPD-data.
- Dette gir fordeler i anbud, lavere kostnader og bedre innsikt i produksjonen.
- De forbereder seg på digitalt produktpass (DPP) ved å rydde i egne data og bruke GTIN.
- Miljødata må ses i sammenheng med teknisk produktinfo for helhetlige, datadrevne valg.
- Bruk eksisterende standarder – ikke finn opp hjulet på nytt.
- Budskapet til bransjen: Start nå – digitalisering gir gevinst lenge før kravene trer i kraft.