EUs såkalte Omnibus-forslag har sendt bølger gjennom bærekraftsfeltet de siste månedene. For mange selskaper betyr det utsatt rapporteringsplikt – men betyr det også en pause i arbeidet? Ikke hvis vi spør Stine Ferguson, Head of Sustainability i PwC Østfold.
– Jeg tenker det er like viktig å ha kontroll på denne risikoen som all annen risiko bedriften står overfor, uansett om det handler om finans, drift eller bærekraft. Jeg ønsker at bedriftene skal forstå at det ikke er tid for å sette bærekraftsarbeidet på vent, sier Ferguson.
PwC og rollen som rådgiver i det grønne skiftet
PwC (PricewaterhouseCoopers) er et av verdens største konsulenthus, med over 364.000 ansatte globalt, fordelt på 151 land – og over 2.600 i Norge fordelt på 27 kontorer. Som rådgiver i skjæringspunktet mellom strategi, bærekraft og regelverk, har Ferguson bred erfaring fra både offentlig og privat sektor. Hennes formelle stilling er Senior Manager og Head of Sustainability PwC i Østfold.
– Jeg jobber blant annet med bærekraftsstrategi, klimaregnskap, åpenhetsloven og tett samarbeid med revisjonsteam i arbeidet med attestasjon av bærekraftsrapporteringen i henhold til CSRD*, forteller hun og fortsetter;
– Jeg har erfaring med ESG* både som student og bærekraftsleder og har utviklet helhetlige bærekraftige strategier og implementert bærekraftstrategier i prosjekt og for ulike selskaper, jeg har også ledet prosjekter for å sikre at våre kunder oppfyller regulatoriske krav. Stine jobber tett med både interne team og kunder for å integrere bærekraft i forretningsmodeller og strategier, og ønsker med det å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Hva innebærer egentlig Omnibus-forslaget?
Omnibus-pakken er EUs forsøk på å forenkle og harmonisere rapporteringskravene innen bærekraft, særlig for å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å henge med i det grønne skiftet. Målet er å øke konkurransekraften, få fart på europeisk industri og lukke gapet fra andre stormakter i verden. EU ønsker også å styrke innovasjonskraften og kutte klimagassutslipp.
– Forslaget innebærer i første omgang at flere av rapporteringskravene blir utsatt med to år for selskaper som var rapporteringspliktige for 2025, sier Ferguson.
Terskelen for rapporteringsplikt økes også fra 500 til 1.000 ansatte, noe som påvirker over 1.100 norske selskaper. De børsnoterte selskapene skal rapportere som planlagt, med første frist allerede våren 2025.
Ikke sett bærekraft på vent
Selv om mange får mer tid, advarer Ferguson sterkt mot å stoppe arbeidet.
– Mange selskaper har allerede investert i datasystemer, ansatt folk og satt i gang prosesser. Å sette dette på pause er ikke bare dårlig for klimaet – det er dårlig for forretningen også, sier hun.
Ferguson peker på at klimautfordringene og markedets forventninger ikke forsvinner med utsettelsen.
– Risiko knyttet til bærekraft gjør bedrifter sårbare. Selv om regulatoriske krav utsettes står fortsatt verden overfor store utfordringer knyttet til klima og natur, som vil påvirke virksomheter finansielt og kreve massiv omstilling og innovasjonskraft.
– Bedrifter som tar dette på alvor, stiller sterkere i anbud, investeringer og rekruttering, understreker hun.
Nye krav – og nye muligheter
Selv om det jobbes med forenklingerer det fortsatt et mulighetsrom. EUs frivillige rammeverk for små og mellomstore bedrifter – VSME* – er allerede lansert
– Dette gir en forenklet måte å komme i gang med rapportering på. Fra EU er det foreslått at den frivillige standarden etterhvert skal implementeres som “delegated act”, det er sannsynlig at det blir som forskrift i Norge, sier Ferguson.
Det betyr at frivilligheten fort kan bli en formell plikt. Derfor anbefaler hun at bedrifter allerede nå setter i gang med nøkkelverktøy som dobbel vesentlighetsanalyse, og i tillegg sikrer at bærekraftsrapporteringen bygger på anerkjente rammeverk.
Konkurransefortrinn – ikke bare plikt
Bærekraft er ikke lenger et omdømmetiltak – det er en forretningsstrategi. Ferguson nevner fem hovedgrunner til hvorfor tidlig innsats lønner seg:
- Åpenhet – Etabler en god interessentdialog slik at dere kan være åpne med informasjon som er relevant for dem.
- Styrket omdømme: – Bærekraftig praksis forbedrer selskapets image så de forblir relevant i en verden hvor interessenter krever ansvarlighet og fornyelse.
- Innovasjon og differensiering: – Bruk muligheten til å differensiere dere . Bruk muligheten ovenfor investorer, kunder og ansatte.
- Kostnadsbesparelser: – Eksempler er energieffektivisering og redusert avfall.
- Fordel i anbud: – Offentlige og private kunder etterspør dokumenterte bærekraftige løsninger.
Bærekraft er ikke lenger et alternativ, men en nødvendighet for moderne virksomheter som ønsker å oppnå suksess, sier Ferguson
EPD som strategisk verktøy
Stine Ferguson ser også på EPD (Environmental Product Declarations) som en sentral brikke i det grønne skiftet fremover.
– EPD-er gir en strukturert, sammenlignbar og analytisk tilnærming til miljøpåvirkning. Det blir avgjørende i overgangen til sirkulær økonomi, sier hun.
Hun trekker frem hvordan EPD-er kan gi bedre innsikt i ressursbruk og effektivitet – og hvordan selskaper som jobber aktivt med livsløpsanalyser, lettere kan dokumentere sitt miljøarbeid og kutte utslipp.
Klimaregnskap: Et minimum for beste praksis
Selv med Omnibus utsettelsen burde selskaper fortsette eller starte med rapportering, sette mål for reduksjon av klimagasser for både Scope 1* og Scope 2*.
Med Omnibus utsettelse vil det bli valgfritt, men jeg vil anbefale bedrifter å rapportere på Scope 3-utslipp spesielt de med komplekse forsyningskjeder. 1* og 2* av utslippskategoriene er relativt greit å rapportere på, men det er i scope 3* de store utslippene ligger, forklarer Ferguson.
Hun mener at systematisk arbeid og datainnhenting er nøkkelen – og at metodikk som LCA (Life Cycle Assessment) og verktøy for EPD-er kan spille en viktig rolle i dette arbeidet.
Sosial bærekraft og helhetlig tilnærming
Mye av diskusjonen rundt bærekraft handler om klima og miljø, men Ferguson minner om at den sosiale dimensjonen (S i ESG) også må med.
– Helse og sikkerhet, varsling, aktsomhetsvurderinger – dette er like viktig. Bærekraft er helhet, ikke bare CO₂, sier hun.
Avsluttende råd
Klimaregnskapet er et minimum for beste praksis: Vit hvor dere står, vis at dere tar ansvar og finn muligheter for å kutte klimagassutslipp. Differensier dere nå – ikke vent, sier Ferguson.
Kravene utvikler seg raskt og rapportering går fra fortelling til fakta. Bedrifter som tar bærekraftige valg har en mulighet til å ligge i front – både strategisk og verdimessig.
– Å være tidlig ute med bærekraftsarbeid kan gi bedrifter en strategisk fordel i et stadig mer konkurransepreget marked, samtidig som det bidrar til en mer bærekraftig fremtid, avslutter hun.
FAKTA:
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) :
EU-direktiv som skjerper kravene til bærekraftsrapportering for selskaper.
Det trådte i kraft i 2023, og innebærer at flere selskaper må rapportere på bærekraft på lik linje med finansiell rapportering.
Rapporteringen skal blant annet:
- Følge felles EU-standarder (ESRS)
- Dekke dobbel vesentlighet (både hvordan virksomheten påvirker miljø/samfunn, og hvordan bærekraft påvirker virksomheten)
- Være attestert av en uavhengig revisor
Kort sagt: CSRD gjør bærekraft målbart, sammenlignbart og obligatorisk.
ESG (Environmental, Social, and Governance):
ESG står for miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Det brukes som et rammeverk for å vurdere hvor bærekraftig og samfunnsansvarlig en virksomhet er.
- E (Environmental): Hvordan virksomheten påvirker miljøet (f.eks. utslipp, energibruk, ressursforvaltning).
- S (Social): Hvordan virksomheten påvirker mennesker, både internt og eksternt (f.eks. arbeidsforhold, menneskerettigheter, likestilling).
- G (Governance): Hvordan virksomheten styres (f.eks. åpenhet, antikorrupsjon, etikk, ledelsesstruktur).
ESG er sentralt i investeringsbeslutninger og i bærekraftsrapportering.
VSME:
VSME står for «Voluntary Standard for Micro and Small Enterprises», og er et frivillig bærekraftsrapporteringsrammeverk utviklet av EU-kommisjonen. Det er ment som et forenklet alternativ til de omfattende rapporteringskravene i CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive).
Det er frivillig, men i Norge er det foreslått at VSME-rammeverket skal innføres som en forskrift, noe som gjør det faktisk forpliktende for mange småbedrifter
*De tre utslippskategoriene:
Scope 1: Utslipp fra egen drift, som egne kjøretøy på bensin/diesel og utslipp fra produksjonsutstyr eller forbrenning på eget anlegg
Scope 2: Indirekte utslipp av energi: Utslipp fra kjøpt energi som strøm og fjernvarme.
Scope 3: Andre indirekte utslipp: Utslipp utenfor virksomhetens egne vegger, som følge av virksomhetens aktivitet. Dette er ofte den største og mest komplekse kategorien. Eksempler: Transport og logistikk, kjøp av varer og tjenester (f.eks. råvarer, emballasje), ansattes reiser og pendling, bruk og avhending av solgte produkter og avfallshåndtering.