Miljøpåvirkninger EN 15804 +A1

GWP – Global Warming Potential:

Klimagasser bidrar til global oppvarming. Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensial. GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO₂ over et valgt tidsrom.

Vanligvis brukes 100-års tidshorisont og enhetene omtales som CO₂-ekvivalenter  [Kilde: Miljødirektoratet]. Noen vanlige utslipp av gasser som kan bidra til GWP er gitt i tabellen under.

Utslipp	Kjemisk formel	Omregningsfaktor (IPCC 2007)	Enhet	Typisk utslipp fra:
Karbondioksid	CO2	1	kg CO2 eq. / kg	Forbrenning av kull, olje og gass Fra kalkstein i sementproduksjon
Metan	CH4	25	kg CO2 eq. / kg	Fra uttak av kull Raping fra drøvtyggere Forråtnelse på fylling Drenering av myrer/uttak av torv
Lystgass	N2O	300	kg CO2 eq. / kg	Gjødsel på jord Forbrenningsprosesser

Det er kun CO₂ fra fossile brensler som er regnet med i stoffgruppen klimagasser på Norske utslipp: www.norskeutslipp.no. Norske utslipp viser også CO₂ fra biomasse og CO₂ som summen av CO₂ fra fossile  brensler og CO₂ fra biomasse som egne stoffer på nettstedet.

ODP – Nedbryting av stratosfærisk ozon (ozonlaget)

Ozone depletion potential

Ozonlaget, er det høydeområde i atmosfæren hvor man finner en betydelig konsentrasjon av ozon, og hvor denne gassen spiller en vesentlig rolle i å regulere stråling fra sola.

Halogenradikaler som atomært klor, Cl, og brom, Br, er svært reaktive og bidrar
til nedbryting av ozon. Det samme gjør naturlige kilder som mikrobiologiske prosesser og forbrenningsprosesser på Jorden. Potensiale for nedbryting av stratosfærisk ozon utrykkes med kg CFC-11-ekvivalenter i EPD.

POCP – Fotokjemisk oksidasjon

Photochemical ozone creation potential

Fotokjemisk oksidasjon er en form for luftforurensning som kan oppstå i de lavere luftlag når organiske stoffer (NMVOC: Non methane volatile organic compounds) og nitrogenoksider i atmosfæren reagerer kjemisk med hverandre på grunn av solstråling. Dette er det vi ofte kaller smog.

Luftens innhold av oksiderende stoffer, eller oksidanter, brukes gjerne som et mål på fotokjemisk smog. Det finnes en rekke oksidanter, men det vanlig er å relatere mengdene i henhold til potensiell påvirkning fra ozon (O₃). Potensiale for fotokjemisk oksidasjon utrykkes med kg C₂H₄-ekv i EPD.

AP– Forsuring

Acidifikation potentional

Miljøpåvirkningen, Forsuring, er et mål for potensielt bidrag til økt surhet fra ulike kilder. Surgjøring oppstår på grunn av for eksempel luftforurensning, sur nedbør og utslipp av ammoniakk fra landbruket. Forsuring er kjent for å skade innsjøer og elver med dødelige effekt på alger, fisk og mikroorganismer, Men også landlevende organismer så som planter og dyr kan skades. Nesten alle plantearter har et definert optimalt nivå av surhet. Et stort avvik fra dette nivået er skadelig.

Sur nedbør kan oppløse viktige næringsstoffer slik som kalium og kalsium, noe som gjør dem mindre tilgjengelig for planter. Det kan også løses opp og øke tilgjengeligheten av giftige metaller som aluminium og kvikksølv.

Flere stoffer kan bidra til forsuring. Også her brukes en faktor som beskriver hvor mye stoffene kan bidra i forhold til et referansestoff. Forsuring måles i kg SO₂-ekivalenter. Tre viktige utslipp som kan bidra til forsuring er gitt i tabellen under.

Forsurende utslipp	Kjemisk formel	Faktor for omregning	Enhet	Viktige kilder
Svovel dioksid	SO2	1,2	kg SO2 eq. / kg	Forbrenning av tunge fyringsoljer Svovelutslipp fra industrien
Ammoniakk	NH3	1.6	kg SO2 eq. / kg	Fra industrien Fra landbruk
Nitrogen oksider	NOx	0.76	kg SO2 eq. / kg	Fra forbrenning av brensel Fra biomasse (planter) Ulike rekke ulike produksjonsprosesser.

EP – Potensiell eutrofiering

Eutrophication potential

Eutrofiering er økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter. Eutrofiering fører til økning i planktonalgenes primærproduksjon i sommerhalvåret, ofte med masseoppblomstringer av enkelte arter, og påfølgende svinn av oksygen ved bunnen der biomassen brytes ned. Oksygensvinn i bunnvannet kan føre til ytterligere frigjøring av næringsstoffer fra sedimentene, akkumulert over lang tid gjennom naturlige prosesser. Noen viktige utslipp som kan gi bidrag til eutrofiering er gitt i tabellen under.

Utslipp som kan bidra til Eutrofiering	Kjemisk formel	Faktor for omregning	Enhet	Viktige kilder
Fosfat	PO43-	1	kg PO43- eq/ kg	Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater. Spillvann fra husholdninger, matvareindustrien, frukt- og grøntindustrien og papirproduksjon.
Fosfor	P	3.06	kg PO43- eq/ kg	Fra industrien Fra landbruk
Nitrogen	N	0.42	kg PO43- eq/ kg	Bruk av kunstgjødsel og vaskemidler som inneholder fosfater. Fra industrielt spillvann i matvareindustrien Fra forbrenningsprosesser i kraftverk og transport

ADPE og ADPM

Forbruk av ikke-biologiske ressurser

Abiotic depletion potential for fossil resources, Abiotic depletion potential for non fossil.

Tilgjengeligheten av nyttige ressurser i verden er begrenset. Derfor er forbruket av ressurser en viktig indikator for bærekraften av et produkt eller et system. Både mineral- og energiressurser kan måles i en LCA. Påvirkningen er kjent som Abiotic Depletion Potential (ADP).

Det skilles mellom mineraler og energiressurser. I miljøkategorien for forbruk av mineraler (ADPM) beregnes alle begrensede ressurser i henhold til hvor sjeldent Antimon er. Resultatet i denne miljøkategorien oppgis i antimonekvivalenter (Sb-ekv).

Forbruk av fossile energiressurser utrykkes som ADPE. Inkluderte fossile ressurser i kategorien er olje, naturgass, kull og torv. ADPE kvantifiserer det totale potensielle direkte og indirekte forbruket av energiressurser brukt både som energibærer og som råvare for produktsystemet. MJ fossilt brensel brukes som enhet for indikatoren. Kategorien omfatter ikke forbruk av fornybare energiressurser.

Forbruk av ressurser

Tabellen ressursbruk beskriver forbruk av ressurser som produktet bidrar til, basert på 10 indikatorer:

• RPEE
  Renewable primary energy resources used as energy carrier.
  Forbruk av fornybare energiressurser til energiformål.
• RPEM
  Renewable primary energy resources used as raw materials.
  Forbruk av fornybare energiressurser som råvare.
• TPE
  Total use of renewable primary energy resources.
  Summen av RPEE og RPEM
• NRPE
  Non renewable primary energy resources used as energy carrier.
  Forbruk av ikke-fornybare energiressurser til energiformål.
• NRPM
  Non renewable primary energy resources used as materials.
  Forbruk av ikke-fornybare energiressurser som råvare.
• TRPE
  Total use of non renewable primary energy resources.
  Summen av NRPE og NRPM.
• SM
  Use of secondary materials.
  Mengden gjenbrukte materialer som inngår i produktet.
• RSF
  Use of renewable secondary fuels.
  Bruk av fornybart avfall som energikilde.
• NRSF
  Use of non renewable secondary fuels.
  Bruk av ikke-fornybart avfall som energikilde.
• W
  Use of net fresh water.
  Vannforbruk.

Avfall

Tabellen for avfall beskriver hvilke fraksjoner av avfall som oppstår i produktsystemet, basert på 3 indikatorer.

• HW
  Hazardous waste disposed.
  Farlig avfall.
• NHW
  Non hazardous waste disposed.
  Ikke-farlig avfall.
• RW
  Radioactive waste disposed.
  Radioaktivt avfall.

Husk at avfallet kan ha oppstått i prosesser i råvareframstilling. Radioaktivt avfall blant annet, er normalt knyttet til framstilling av elektrisitet fordi norsk miks inneholder litt kjernekraft.

Utgående strømmer

Tabellen for utgående strømmer beskriver hvilke nyttige strømmer som går ut i fra produktsystemet, basert på 5 indikatorer.

• CR
  Components for reuse.
  Komponenter til gjenbruk.
• MR
  Materials for recycling.
  Materialer til gjenvinning.
• MER
  Materials for energy recovery.
  Materialer til energigjenvinning.
• EEE
  Exported electric energy.
  Levert elektrisk energi.
• ETE
  Exported thermal energy.
  Levert varme.