Publisert på Heidelberg Materials Italias nettstedsblogg 04.05.2026
Kategorier: Virksomhet | Produkter og løsninger | Bærekraft
I byggebransjen er bærekraft ikke lenger bare en intensjonserklæring: det har blitt et målbart, dokumentert og verifiserbart krav. I sentrum av denne transformasjonen står EPD-er, Environmental Product Declarations – tekniske verktøy som er i ferd med å omdefinere markedets spilleregler.
Tallene taler tydelig. EPD International, det eldste globale programmet, grunnlagt i Sverige i 1998, passerte 18 000 gyldige og registrerte EPD-er i midten av 2025, publisert av selskaper i nesten 50 land. I 2025 alene ble det publisert 9 395 nye EPD-er – en absolutt rekord. Byggsektoren er den viktigste drivkraften bak denne veksten: 86 % av EPD-ene utstedt av EPD International i 2025 gjaldt byggevarer, noe som bekrefter byggebransjens sentrale rolle i overgangen mot større miljøtransparens. Europeiske reguleringer, minimumsmiljøkriterier, byggsertifiseringer og verdikjedekrav gjør EPD-er til et stadig mer strategisk verktøy for markedsadgang.
I Europa er bildet like dynamisk, der hvert land forteller en ulik men konvergerende historie. I Tyskland publiserte IBU over 840 EPD-er i 2024 alene, og har passert 4 700 erklæringer totalt siden 2012. I Frankrike inneholdt INIES-databasen per 31. desember 2024 mer enn 6 300 registreringer mellom FDES og PEP for byggevarer og -utstyr. Et særlig bemerkelsesverdig tilfelle er Norge: EPD Global, et stiftende medlem av ECO Platform, har mer enn 8 600 erklæringer publisert per midten av 2025 – et ekstraordinært tall for et land med litt over 5 millioner innbyggere. Ved inngangen til 2024 hadde 370 selskaper publisert 3 259 EPD-er gjennom programmet, med et gjennomsnitt på nesten 9 EPD-er per selskap; i 2013 var det bare 3. Det dramatiske spranget som fulgte har én presis forklaring: fra og med 1. januar 2024 er norske offentlige oppdragsgivere pålagt å vekte miljø- og klimakriterier med minst 30 % i anbudsevalueringer. Et signal om hva som skjer når offentlig regulering virkelig slår inn.
I Italia er utviklingen den samme. Per 1. juni 2024 hadde EPDItaly publisert 542 EPD-er, som dekker 91 ulike produkt- og tjenestetyper, hvorav 57 % av erklæringene er i samsvar med standarden EN 15804. En analyse av tidsserien mellom 2018 og 2023 viser jevn vekst, med en akselerasjon på 49 % i toårsperioden 2022–2023 – et tegn på at markedet allerede beveget seg mot større miljøtransparens lenge før de nye regulatoriske forpliktelsene trådte i kraft. På europeisk nivå viser data fra Eco Platform at antallet sertifiseringer har doblet seg på bare to år.
Denne artikkelen forklarer hva EPD-er er, hvorfor de virkelig betyr noe, og fremfor alt hvordan de allerede endrer valgene til de som prosjekterer, kjøper og bygger. Vi gjør dette gjennom den direkte stemmen til Giovanni Pinto fra Heidelberg Materials Italia, et byggematerialselskap som har valgt å sertifisere sine produkter ved bruk av LCA.no-programvare.
Hva er EPD-er?
En EPD (Environmental Product Declaration) er et standardisert dokument som kommuniserer miljødata for et produkt gjennom hele livsløpet: fra produksjon av råvarer, via transport, til bruk og endelig avhending. Den er basert på en vitenskapelig metodologi kalt LCA (Life Cycle Assessment) og verifiseres av en uavhengig tredjepart før publisering.
I motsetning til enkel grønnvasking, der selskaper generisk erklærer seg som «bærekraftige», rapporterer en EPD presise tall: hvor mye CO₂-ekvivalenter som slippes ut, hvor mye vann som forbrukes, hvor mye materiale som utvinnes. Det er i bunn og grunn produktets miljø-ID-kort.
EPD-er følger internasjonale standarder som ISO 14025 og EN 15804 (spesifikk for byggsektoren). Hver erklæring må overholde Product Category Rules (PCR) definert for hver produkttype.
Hvordan bestemte dere dere for å starte EPD-sertifiseringsprosessen for produktene deres? Var det et kommersielt valg, et regulatorisk, eller begge deler?
«Valget var både kommersielt og regulatorisk. De første EPD-ene ble utarbeidet for flere år siden for å markedsføre innovative produkter som sulfoaluminatsementer og drenerende betong. Deretter, med innføringen av CAM (Minimumsmiljøkriterier) og bærekraftsprotokoller for bygg (LEED, BREEAM), ble det besluttet å gå over til EPD Process-sertifisering for å strukturere hele prosessen med å utarbeide og utstede miljøproduktdeklarasjoner.»
Hvorfor EPD-er har blitt uunnværlige
Markedet krever dem
Etterspørselen etter miljøtransparens har vokst eksponentielt. Prosjekterende som arbeider med LEED-, BREEAM- eller DGNB-sertifiserte bygg, krever nødvendigvis EPD-er for materialene de spesifiserer. Europeiske offentlige anbudsrunder krever i stadig større grad verifisert miljødokumentasjon som et deltakelseskriterium.
Har dere allerede mottatt EPD-forespørsler fra prosjekterende, generalentreprenører eller offentlige oppdragsgivere? I hvilken sammenheng: anbudsrunder, grønt byggeri, private anskaffelser?
«Vi mottar kontinuerlig EPD-forespørsler fra offentlige og private kunder, for det meste for å oppfylle Minimumsmiljøkriterier og for grønt byggeri. Stadig flere selskaper etterspør imidlertid EPD-er for å redesigne produktene sine med sikte på å forbedre miljøytelsen, særlig når det gjelder sirkulærøkonomiegenskaper og lavere karbonfotavtrykk.»
Roberto Conte, drenerende fortau laget med i.idro DRAIN for Barcarello-strandpromenaden, Palermo
Europeisk regulering akselererer
Den europeiske Green Deal og byggevareforordningen (CPR, 2024-revisjonen) er i ferd med å gjøre EPD-er fra valgfritt til obligatorisk. Prinsippet om det digitale produktpasset, som for tiden implementeres, vil kreve at hvert produkt som plasseres på EU-markedet har sporbare og verifiserbare miljødata.
Hva endres med den nye CPR (2024) 2024-revisjonen av CPR introduserer tre praktiske endringer som er relevante for materialprodusenter:
- Deklarerte ytelser må være i samsvar med kravene i nasjonale byggeforskrifter, ved bruk av beregningsmetoder som er felles på europeisk nivå. EPD-er blir det anerkjente formatet for å kommunisere disse ytelsene på en sammenlignbar måte på tvers av land.
- For første gang innføres et grunnleggende krav om miljømessig bærekraft (BR7), som krever at produkter også evalueres med hensyn til livsløpskonsekvenser. Harmoniserte standarder vil definere beregningsmetoder i tråd med EN 15804 og LCA, noe som gjør produktspesifikke EPD-er til det viktigste verktøyet for å demonstrere samsvar.
- CPR kobles til det digitale produktpasset (DPP), som vil kreve strukturerte og sporbare miljødata for hvert produkt som plasseres på EU-markedet. De som allerede har en EPD basert på reelle prosessdata, er faktisk allerede forberedt. De som handler i dag, har fordelen: de vil ikke måtte tilpasse seg under press i morgen.
Roberto Conte, detalj av fortau laget med i.idro DRAIN
Interne data som fremkommer gjennom LCA
En av de ofte undervurderte effektene av EPD-sertifisering er kvaliteten på dataene som samles inn under LCA-prosessen. For første gang får mange selskaper et fullstendig og kvantifisert bilde av sin påvirkning: hvilken produksjonsfase bidrar mest til utslipp, hvilke råvareleverandører bidrar til nedfestet karbon, og hvor de konkrete forbedringsmulighetene ligger.
Under datainnsamlingen til LCA – oppdaget dere noe uventet om prosessene eller forsyningskjeden deres? Var det et datapunkt som overrasket dere?
«Det var ingen egentlige overraskelser; vi satte snarere pris på potensialet i en systemisk tilnærming til LCA-er som gjør oss i stand til å selvstendig evaluere og sammenligne ulike produkter.»
Hvordan en EPD bygges opp: LCA-ens rolle
Prosessen for å oppnå en EPD er inndelt i presise faser. Alt begynner med en fullstendig LCA (Life Cycle Assessment), som analyserer hver fase av produktets livsløp: utvinning og transport av råvarer (A1–A3), bygging på anleggsstedet (A4–A5), byggets bruk (B1–B7), slutt på livsløp og gjenvinning (C1–C4).
De viktigste påvirkningskategoriene som måles inkluderer:
- GWP – Global Warming Potential (CO₂-ekvivalenter, klimaendrende utslipp)
- ODP – Ozone Depletion Potential
- AP – Acidification Potential (forsuringsevne)
- EP – Påvirkning på akvatiske økosystemer
- PENRT / PERT – Forbruk av ikke-fornybar og fornybar primærenergi
Når LCA-en er fullført og erklæringen utarbeidet, sendes den til verifisering av en akkreditert tredjepartsverifiserer. Først etter godkjent verifisering registreres EPD-en i et offisielt program, som EPD Global eller EPD Italy, og gjøres offentlig tilgjengelig.
Hvor mye tid og interne ressurser krevde datainnsamlingsprosessen for LCA? Støtte dere på vanskeligheter med leverandørdata eller interne prosesser?
«Datainnsamlingsprosessen var ikke spesielt komplisert, ettersom vi har strukturerte industrielle rapporteringssystemer i alle involverte virksomheter. Innledningsvis var bare to ressurser involvert; nå er vi på vei mot fire ressurser på grunn av behovet for mer effektivt å skille trinnene for utfylling og godkjenning av LCA-ene.»
Fra kompleksitet til operasjonell enkelhet
En programvareplattform utviklet for å støtte produsenter og konsulenter i EPD-genereringsprosessen har som mål å eliminere de tekniske barrierene som tradisjonelt har gjort LCA tilgjengelig kun for store selskaper med dedikerte ressurser.
Heidelberg Materials har valgt LCA.no som partner for å håndtere hele EPD-sertifiseringsprosessen for sine produkter.
Hva overbeviste dere om å velge det fremfor andre verktøy eller eksterne konsulenter? Hvilke funksjoner bruker dere mest?
«Systemet vårt var allerede strukturert med bruk av et sertifisert LCA-verktøy. Overgangen til LCA.no gjorde det mulig for oss å optimalisere de påfølgende fasene med utstedelse og godkjenning av sluttdokumenter, og gå fra manuelle operasjoner til nesten helt automatiske funksjoner. For fremtiden planlegger vi å fullt ut automatisere prosessen ved å tilpasse selskapets datastruktur.»
Hvor mange EPD-er har dere allerede publisert eller har under arbeid? Hvilke produkter prioriterte dere og hvorfor?
«Heidelberg Materials Italia har for øyeblikket publisert rundt 40 EPD-er gjennom ulike programoperatører, og vi planlegger en ytterligere økning med en gradvis overgang til den ene operatøren LCA.no/EPD Global for å ha alt samlet på én enkelt plattform.»
EPD som kommersiell løftestang: Konkrete fordeler
Utover regulatorisk samsvar er EPD-er i ferd med å bli et verktøy for kommersiell differensiering. I et marked der produkter i stadig større grad konkurrerer på like tekniske egenskaper, er verifisert miljøtransparens et skille som er vanskelig å reprodusere uten en seriøs prosess bak seg.
Har dere allerede sett en direkte kommersiell effekt av publiseringen av EPD-ene deres? Nye kunder, tilgang til anbudsrunder, eller annerledes samtaler med prosjekterende?
«Det å ha EPD-er tilgjengelig gir oss en viktig kommersiell fordel som bærere av et nytt språk i en kontekst preget av stor spenning innen bærekraft. Videre er modenhetsnivået i EPD-prosessen vår slik at det gir oss en annen sensitivitet overfor de endelige dataene i erklæringene våre eller overfor svar på forespørsler fra kunder og prosjekterende.»
Det konkurransemessige fortrinnet ligger ikke bare i å ha EPD-en, men i å ha bygget den på solide og oppdaterte data. En EPD basert på generiske sektordata er langt mindre effektiv enn en produktspesifikk basert på reelle produksjonsprosessdata, fordi den gjør det mulig å demonstrere faktisk ytelse – som ofte er bedre enn sektorgjennomsnittet.
Roberto Conte, Genova San Giorgio-broen
Konklusjon: Tiden er nå
EPD-er er ikke lenger bærekraftens grenseland – de er i ferd med å bli minimumsstandarden. Byggsektoren er i en fase med akselerert overgang, drevet av europeisk regulering, markedsetterspørsel og en prosjekteringskultur som er stadig mer oppmerksom på miljødata.
Produsenter som handler i dag, oppnår tre samtidige fordeler: dyp kunnskap om sine egne prosesser, verifiserte referanser i markedet, og en posisjonering som vil bli stadig vanskeligere å oppnå for dem som venter.
Rådet jeg vil gi til andre produsenter? Ikke vent til kundene spør. Når de spør, er det allerede for sent å forberede seg ordentlig. — Giovanni Pinto, Heidelberg Materials Italia
© ALLE RETTIGHETER RESERVERT
Daniela Hovland Key Account Manager LCA.no
Med over 15 års erfaring med å utvikle kunderelasjoner på tvers av ulike sektorer, knytter hun forretningsvekst til bærekraft og omdanner komplekse behov til konkrete muligheter. Hun innehar rollen som Key Account Manager i LCA.no, et selskap med hovedkontor i Norge, men med en stadig mer internasjonal posisjonering. LCA.no ble etablert som en spin-off av NORSUS, ett av Europas ledende forskningsinstitutter innen livsløpsvurdering (LCA) og bærekraft. Denne vitenskapelige opprinnelsen representerer et grunnleggende kjennetegn: selskapets tilnærming er basert på strenge metodologier, verifiserbare data og konsolidert ekspertise, og tilbyr pålitelige løsninger i en stadig mer kompleks regulatorisk kontekst. Grunnlagt i 2016 utvikler LCA.no SaaS-verktøy (Software as a Service) utformet for å forenkle og digitalisere håndteringen av miljødokumentasjon. Plattformene gjør det mulig for selskaper å opprette, administrere og oppdatere EPD-er, LCA-analyser og klimarapporter på en effektiv og skalerbar måte, i samsvar med internasjonale standarder, og reduserer tid og operasjonell kompleksitet betydelig. For det italienske markedet representerer denne tilnærmingen en konkret fordel: den gjør det mulig for selskaper, særlig innen bygg, produksjon og industri, å møte voksende regulatoriske krav (som CAM, DNSH og EU-taksonomien) med større smidighet, uten å måtte utvikle høyt spesialisert intern kompetanse. Samtidig garanterer den vitenskapelige soliditeten fra NORSUS et høyt troverdighetsnivå, som i økende grad kreves også av italienske kunder, partnere og interessenter. Selv om LCA.no beholder sitt hovedkontor i Norge, er selskapet nå stadig mer aktivt og relevant i Italia, der etterspørselen etter avanserte digitale verktøy for bærekraft vokser sterkt. Selskapet posisjonerer seg derfor som en bro mellom nordeuropeisk vitenskapelig stringens og de konkrete behovene i det italienske næringslivet.