PwC: Stor vekst i rådgivningstjenester innen bærekraft

Lite konkrete lovkrav og til dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder har gjort det tidvis vanskelig å navigere godt i hvem som faktisk leverer på hva. Lovkravene blir stadig tydeligere og med det har etterspørselen etter kompetanse på bærekraft økt voldsomt.

Stine Ferguson jobber som Head of Sustainability i PwC Østfold. PwC er et av de største globale konsulentselskapene. Selskapet har (pr mars 2024) over 364 000 medarbeidere fordelt på 151 land.  I Norge har selskapet over 2600 medarbeidere fordelt på 27 kontorer. Konsulentgiganten leverer tjenester innen bla. revisjon, rådgivning, skatt og avgift. PwC leverer tjenester til hele 87% av Fortune 500. Med sine virksomhetskritiske tjenester sitter deres rådgivere ofte tett på bedriftsledelsen hos sine kunder (klienter.)

Stine har studert og jobbet med ESG over flere år, sist i Solid Gruppen før hun i 2023 begynte i PwC. Hun er en av de mest kompetente ekspertene i Østfold og er sertifisert på rapporteringsstandarden GRI som de nye europeiske standardene (ESRS) bygger på, hun har gjennomført «Akademiet for bærekraftsrapportering» og har i tillegg har en excecutive master modul fra BI «Bærekraft i praksis». Stine har jobbet som næringslivsleder de siste 15 årene og også hatt flere styreverv innen reiseliv- og eventbransjen, veimerking og entreprenørbransjen samt NHO regionalt.

Store variasjoner i modenhetsnivå og behov i næringslivet

Bærekraftsdirektivet, Corporate Sustainability Reporting Directive, (CSRD, trådte i kraft i EU januar 2023 og erstatter gjeldende regler, Non-Financial Reporting Directive (NFRD), fra og med januar 2024.
– Det er store variasjoner i modenhetsnivå og behov hos norske selskaper, og vår erfaring er at det er best å skreddersy CSRD-reisen til hver enkelt virksomhet etter utgangspunkt og ambisjonsnivå. PwC kan hjelpe til med hele reisen fra oppstart med dobbel vesentlighet, gap analyse og veikart, taksonomien, bærekraftigstrategi, internkontroll, og helt frem til rapportering og attestasjon, sier Stine.

I tillegg er det nå også et frivillig direktiv til høring i EU for små og mellomstore bedrifter (VSME ESRS). Den frivillige standarden skal gjøre det mulig for ikke-børsnoterte SMBer å svare på forespørsler om bærekraftsinformasjon på en effektiv og forholdsmessig måte, og på den måten lette deltakelse i overgangen til en bærekraftig økonomi. Jeg håper at den vil forhindre en økonomisk byrde for mindre vikrsomheter og være til nytte for å sette bærekraftsrapportering i system, ved å iverksette et sett med forenklede standarder som gradvis utvides, avslutter hun.

Bærekraft er konkurransekraft

Stine er tydelig på at man ikke må velge mellom bærekraft og konkurransekraft.
– I årene som kommer vil vi se tydeligere bevis på at bærekraft er konkurransekraft. Næringslivet er i gang med et omfattende arbeid som skal bidra til å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen, redusere tap av natur, og bekjempe korrupsjon og sosial ulikhet. I omstillingen må norske selskaper også forholde seg til ny lovgivning og en rekke rapporteringskrav gjennom EUs Green Deal. Ansvaret revisorbransjen har fått innenfor bærekraftsrapportering er stort, utfordringen er at det er nytt. Jeg skal ikke legge skjul på at dette er en omstilling for revisorene, og en modningsreise for selskapene. Rapporteringen skal dekke hele virksomhetens verdikjede, og mange ulike temaer innenfor E, S og G. Dette krever kompetanse innenfor ulike fagområder og selskapet skal ha kontroll over en rekke datapunkter. Som revisorselskap vil vi ofte ha en fordel, fordi vi allerede har god innsikt i forretningsmodellen, verdikjeden, strategien og strukturen til selskapet.

I tillegg har PwC mange ansatte med svært god kunnskap om det regulatoriske landskapet og kjenner til hvilke systemer, prosesser og bærekraftspørsmål som er relevante for ulike bransjer. Jeg tenker det er de bærekraftige strategiene og valgene, som er den tydeligste veien til lønnsomhet i fremtiden. PwC bistår selskaper med å utvikle strategier og handlingsplaner som sikrer at foretakets forretningsmodell og strategi er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalens 1.5-gradersmål, sier hun videre. 

Utslippskutt er en kritisk indikator på suksess med ESG

Bærekraftig utvikling er intuitivt lett å forstå, vanskelig å realisere og krevende å evaluere. Bærekraftig utvikling hviler på tre pilarer: miljøforhold, sosiale forhold og økonomiske forhold,  (E-S-G). Alle må være tilfredsstillende ivaretatt, over hele kloden, for å sikre en bærekraftig utvikling. Når det er sagt vil den global oppvarming trolig stille verdenssamfunnet overfor store, nye utfordringer. Klimaendringene kan forårsake betydelige effekter på alle de tre overnevnte hovedområder, og jeg ønsker derfor å trekke frem utslippkutt som en spesielt kritisk viktig indikator, forteller Stine.

CSRD gjør at markedet skyter fart

Frem til nå har bærekraftsrapportering bpret preg av å være inkonsistent og med kvalitative og kvantitative mangler. Dette skyldes dels lite konkrete lovkrav og dels et bredt utvalg av frivillige bærekraftsstandarder.

Målet til EU er at bærekraftsinformasjonen skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering, og for å oppnå det må virksomhetene ha samme grad av pålitelighet og konsistens i dataene. De har derfor vedtatt CSRD, som stiller konkrete og pliktige rapporteringskrav samt attestasjon av informasjonen, for å sikre god kvalitativ og kvantitativ informasjon. Jeg tenker at bærekraftrapportering har gått fra å være frivillig, til at det skal likestilles med finansiell rapportering som skal revideres og attesteres gjør at flere selskaper nå ønsker å sette sitt bærekraftsarbeid i system. Flere og flere ser at det er nyttig å innhente ekspertise på området for å sikre at det gjøres i henhold til lovkrav. I tillegg skal det ikke stikkes under en stol at det er et krevende direktiv og mange virksomheter har fortsatt ikke faglærte ressurser i organisasjonen. Mens finansiell rapportering i hovedsak er basert på historisk informasjon,  stiller bærekraftsdirektivet  krav til at selskapene setter tydelige mål for omstilling og fremtidig påvirkning. Informasjonen som rapporteres, herunder den doble vesentlighetsanalysen, skal attesteres av en uavhengig tredjepart. Det er også et stort behov i næringslivet for rådgivning rundt prinsippet om dobbel vesentlighetsanalyse.

Her kan du lese mer om dobbel vesentlighetsanalyse.

Ikke-finansiell informasjon har blitt mye mer sentralt

Vi spurte Stine om hvilke hovedutfordringer PwC har identifisert for bedrifter som skal integrere bærekraft i sine virksomheter?
– Aldri før har den ikke-finansielle informasjonen som rapporteres vært mer viktig. EU har vedtatt en ambisiøs miljøstrategi. Dette påvirker norske foretak på en rekke områder, blant annet gjennom rapporteringskrav og et klassifiseringssystem for grønne aktiviteter. Nye regler vil være krevende så her gjelder det å følge utviklingen og tilpasse seg løpende, slik at man er klar når regelverket omfatter egen virksomhet. Også mindre virksomheter bør ha oversikt over rapporteringskravene. De tilhører som regel større verdikjeder og kan fort bli påvirket av andre aktørers rapporteringsplikt, feks. ved forespørsler om bærekraftsinformasjon fra kunder, banker, investorer eller gjennom konkurranser og offentlige anbud. Det vil kreve tid, kompetanse, og gode systemer for å lykkes. Det viktig å ikke la i rapporteringen drukne i det egentlige målet som er omstilling i en mer bærekraftig retning, forklarer Stine.

Bærekraft blir en integrert del av toppledelsens og styrets arbeid

Vi utfordret Stine på å se inn i krystallkulen, og her har dere hennes analyse:
– De nye kravene skal sikre at næringslivets informasjon om bærekraft skal være sammenlignbar, pålitelig og lett for interessenter å finne. Jeg tror at fremover vil selskapenes innsats på bærekraft bli mer synlig og transparent, som gjør at det blir vanskeligere å grønnvaske. Den store ambisjonen er at kravene også skal resultere i mer effektive og vitenskapsbaserte handlingsplaner og tiltak, som igjen vil øke tempoet i omstillingen. Siden jeg nå har fått muligheten til å se inn i glasskula og kan få ha en mening om dette, så tenker jeg at bærekraft om få år har fått en helt annen forankring blant ledelse og styre i ulike virksomheter, enn det har idag. Gode intensjoner vil ikke lenger bli betraktet som tilstrekkelig og jeg tør påstå at de selskapene som ikke evner eller prioriterer å omstille seg, ikke vil ha samme muligheter til å lykkes i fremtiden. Bærekraft vil i større og større grad utvikle seg til å bli en økonomisk nøkkelfaktor som mest sannsynlig vil gi utslag på bunnlinja.

Jeg tror ikke vi kan komme unna teknologidrevet bærekraftsrapportering. Det er mye og omfattende informasjon som skal innhentes, og mange virksomheter er nødt til å rapportere på datapunkter de aldri har innhentet tidligere. Ikke bare skal selskapene samle inn større mengder data, de må også sikre pålitelig, tidsriktig og reviderbar informasjon. På sikt vil teknologidrevet rapportering sikre høyere kvalitet på informasjonen og redusere menneskelige feil.

Virksomheter som blir omfattet av CSRD må både vurdere hvilket avtrykk de selv har på klimaet og hvordan klimaendringene vil påvirke virksomhetens verdiskaping fremover. Majoriteten av disse virksomhetene må dermed rapportere deres klimagassutslipp og tiltak for reduksjon. Et klimaregnskap er et verktøy virksomheten kan ta i bruk for å få oversikt over egne direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Dermed blir virksomheten i stand til å kutte utslippene.  Ved utarbeidelsen av klimaregnskapet benyttes GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol). Det er klart å ha det rette evrktøyet på plass vil være ressursbesparende og effektivt. Å bruke verktøy som benytter forskningsbaserte data og følger internasjonale standarder slik som feks. LCA.no gjør, sikrer kvalitet. At metoden for miljødeklarasjon også er godkjent av en uavhengig tredjepart gjør at systemet kan brukes som grunnlag i miljøregnskap.

Tips: Gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse

I en jungel av rammeverk og forventninger kan det være vanskelig å vite hvordan man skal angripe området bærekraft og tilhørende rapportering.
– Hvis jeg kun kan gi ett råd vil jeg anbefale virksomheten å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse som fundament for sin bærekraftsprioritering. En slik analyse vil gi innsikt om påvirkningen selskapet har på miljøet eller menneskene rundt seg, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning. Både interne og eksterne interessenter vil få svært nyttig informasjon om påvirkning, risiko og ikke minst muligheter som selskapet står ovenfor som kan brukes i strategien, sytematiseringen av bærekraftsarbeidet, og aller viktigst:  endringer til det beste for planeten.

Stine trekker frem følgende suksessfaktorer:

Bruk nye regelverk og bærekraftsdirektivet til en plattform for en ny type interessentdialog og -strategi. Det kan gi stor verdi for selskapet. Som i enhver endringsprosess er også forankring hos ledelsen og styret helt avgjørende for å lykkes.

Få den riktige teknologien på plass — både for å sikre effektivitet og kvalitet i rapporteringen.

Skap et engasjement for de viktigste bærekraftsområdene til virksomheten både internt og eksternt.

Husk at bærekraftsrapporten bør inneholde informasjon som er: relevant, troverdig, sammenlignbar, forståelig verifiserbar, forteller Stine.

Vanlige feil bedrifter gjør i bærekraftsarbeidet

Noen bedrifter går i fellen av å gjøre svært små tiltak og fortelle om disse, istedenfor å fokusere på de vesentlige utslippsdrivere i selskapets kjernevirksomhet. Det å ta bærekraftige valg utfordrer vanene våre og påvirker livstilen vi har utviklet over tid, og det er derfor naturlig at vi beskytter oss mot disse endringene. For mange oppleves et gap mellom hvor bærekraftige vi ønsker å være, og hvor bærekraftige vi faktisk er. Dette kalles kognitiv dissonans, og er i grunn et psykologisk ubehag som oppstår når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi gjør. Dette gjelder for virksomheter også. Det er rett og slett vanskelig for selskaper å endre adferd gjennom en hel verdikjede, selv om kjernevirksomheten kanskje har en stor påvirkning på E, S eller G, men det er ikke synlig i hverdagen.

Mange selskaper gjør mange små og store bærekraftige tiltak, mange har også sett verdien i å fortelle om disse tiltakene. At det informeres på en god måte om tiltak rundt bærekraft og samfunnsansvar, er viktig. Der noen selskaper fortsatt kan trå feil er at kommunikasjonen ikke er i overensstemmelse med de tiltakene som faktisk gjennomføres, og er vesentlige for selskapet. Mange rapporter er preget av ustrukturert informasjon, gjentakelser og en komplisert oppbygging uten en rød tråd. De er også unødvendig lange.

«Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur, dyr og mennesker.» – Stine Ferguson

Bedrifter bør etablere et robust fotavtrykksystem

Rapportering kan være en tid- og kostnadskrevende prosess, spesielt der bedriften inngår i en kompleks verdikjede og har mange ulike varer og tjenester som inngår i forskjellige forretningsmodeller. CSRD er kommet for å bli. Bedrifter skal årlig rapportere hvordan de driver og håndterer sine sosiale og miljømessige utfordringer. I tillegg krever CSRD så mye primærdata som mulig. Derfor trenger bedrifter også miljødata på produktene de kjøper (produkt LCAer) og mater dette inn i målingene sine. All denne rapporteringen og datainnsamlingen må være robust, transparent og verifiserbar. Spesielt ettersom begrenset sikkerhet (ekstern revisjon) vil være obligatorisk for CSRD. Sosiale utfordringer krever en annen tilnærming, men miljødata kan kontinuerlig måles og overvåkes.

For å sikre at miljøfotavtrykket ditt er nøyaktig, troverdig og konstant tilgjengelig, er en sterk anbefaling å investere i et robust fotavtrykkssystem. Dette gir din virksomhet mulighet til å ha kontroll over dataene, overvåke forbedringer og foreta årlige fotavtrykksammenligninger.

Trenger du verifisert miljødokumentasjon som input til bærekraftsrapportering? Les mer om LCA og EPD her.