Miljødokumentasjon spiller en viktig rolle i dagens bærekraftige samfunn. Det gir informasjon om produkters miljøpåvirkning og hjelper forbrukere og bedrifter med å ta informerte valg for å redusere deres miljøavtrykk. I Norge er det flere lover og regler på plass for å sikre at miljødokumentasjon er pålitelig, sammenlignbar og transparent.  

I denne artikkelen vil vi presentere de viktigste lovene og reglene for miljødokumentasjon i Norge og forklare hvorfor det er viktig å følge dem. 

Miljøinformasjonsloven 

Miljøinformasjonsloven regulerer tilgangen til miljøinformasjon, inkludert miljødokumentasjon, i Norge. Loven gir allmennheten rett til å få informasjon om miljøforhold fra offentlige myndigheter og virksomheter. Dette inkluderer informasjon om produkters miljøpåvirkning og miljøegenskaper. I henhold til Miljøinformasjonsloven skal miljødokumentasjon være tilgjengelig for allmennheten, med mindre det er lovbestemte begrensninger for konfidensiell eller forretningsmessig informasjon. Loven oppmuntrer til åpenhet og innsyn, slik at forbrukere og interessenter kan ta kvalifiserte valg basert på solid miljødokumentasjon. 

 

Produktdirektivet (FUSEX i Norge) 

Dette er en del av EUs regelverk og er gjennomført i norsk lovgivning. Direktivet har som mål å fremme bærekraftig produksjon og forbruk ved å etablere en rammelovgivning for miljødokumentasjon av produkter. Du kan lese mer om direktivet her. 

 

Forskrift om miljødokumentasjon av byggevarer (MID) 

Denne forskriften gjelder for byggevarer og stiller krav til miljødokumentasjon, inkludert utslipp av farlige stoffer og energiforbruk. Forskriften implementerer en europeisk standard (EN 15804) for miljødokumentasjon av byggevarer. 

MID (Forskrift om miljødokumentasjon av byggevarer) er en norsk forskrift som implementerer kravene i EU-direktiv 89/106/EØF om byggevarer. Denne forskriften fastsetter krav til miljødokumentasjon av byggevarer som selges eller markedsføres i Norge. Formålet med MID er å fremme bærekraftig bygging og sikre at byggevarer oppfyller visse miljøkrav.

Selv om MID er basert på EU-direktivet om byggevarer, er det en nasjonal forskrift spesifikt for Norge. Den implementerer kravene i EU-direktivet på nasjonalt nivå. Byggevareforordningen derimot er en overordnet EU-regulering som gjelder for hele EU/EØS-området.

 

Byggevareforordningen

Byggevareforordningen (Regulation (EU) No 305/2011) er en europeisk forordning som erstattet det tidligere direktivet 89/106/EØF om byggevarer. Denne forordningen fastsetter harmoniserte regler for markedsføring av byggevarer i EU/EØS-området. Byggevareforordningen har som mål å sikre fri bevegelse av byggevarer i det indre markedet og fastsetter ytelsesstandarder og krav til CE-merking av byggevarer.

 

Forurensningsloven 

Forurensningsloven fastsetter en generell plikt til å unngå forurensning, og forbyr også forsøpling. Loven åpner likevel for at virksomheter kan søke miljømyndighetene om tillatelse til forurensende tiltak. 

Som forurensning regnes både tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, lys og bestemte typer stråling og påvirkning av temperaturen. 

Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall, og å fremme god avfallshåndtering. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 

Forurensningsloven fastsetter prinsippet om at den som forurenser skal betale. Dette går ut på at kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet. Den ansvarlige for forurensningen skal sørge for tiltak for å hindre ulovlig forurensning, og eventuelt stanse eller begrense virkningene. Den som har forsøplet skal sørge for nødvendig opprydning. 

Forurensningsloven gir myndighetene mulighet til å rydde opp i forhold der den som har forurenset ikke følger opp sitt ansvar, eller der det ikke er mulig å identifisere forurenseren. 

 

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 

Denne forskriften inneholder bestemmelser om miljødokumentasjon for en rekke sektorer og aktiviteter. Den omfatter blant annet krav til utslippsrapportering, håndtering av farlig avfall og utslippsgrenser for industrielle virksomheter. 

 

Lov om produktkontroll 

Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjenester. Du kan lese mer her. 

 

ISO 14001 

Dette er en internasjonal standard for miljøledelsessystemer som kan brukes av organisasjoner til å implementere og sertifisere sine egne miljøstyringssystemer. ISO 14001 stiller krav til blant annet miljøpolitikk, planlegging, implementering og kontroll. 

Det er viktig å merke seg at dette bare er et utvalg av lover og regler som gjelder for miljødokumentasjon i Norge. Det finnes også sektor- og bransjespesifikke regler og standarder som kan være relevante avhengig av industrien eller aktiviteten som utføres. Det anbefales å konsultere relevante myndigheter og regelverk for å få en fullstendig oversikt over gjeldende krav. 

 

Hvordan finne ut hvilke lover og regler som er mest relevante for din bedrift?  

For å finne ut hvilke lover og regler som er mest relevante for din bedrift, kan du følge disse trinnene:  

Identifiser bransjen din 

Definer klart hvilken bransje bedriften din opererer i. For eksempel kan det være landbruk, industri, detaljhandel eller teknologi. Noen bedrifter har ikke en tydelig bransjetilhørighet, andre bedrifter opererer i flere bransjer. Bransjegrenser kan også være dynamiske, slik at et godt utgangspunkt er å spesifisere bransje 

Bestem miljøpåvirkningen 

Vurder hvilken type miljøpåvirkning bedriften din har. Det kan være utslipp av kjemikalier, energiforbruk, avfallshåndtering eller vannforbruk. Dette vil hjelpe deg med å fokusere på relevante lover og forskrifter som er spesifikke for miljøpåvirkningen din. 

Konsulter lokale myndigheter 

Ta kontakt med lokale myndigheter som for eksempel kommunen, fylkeskommunen eller relevante tilsynsorganer. De kan gi deg informasjon om de gjeldende lover og forskrifter innen miljø som gjelder for din geografiske plassering og bransje. 

Bruk offentlige ressurser 

Sjekk nettstedene til nasjonale miljømyndigheter og regulatoriske organer. Mange land har dedikerte nettportaler som gir informasjon om lover og regler innen miljø. Disse nettstedene kan være en kilde til oppdatert informasjon om relevante regelverk. 

Engasjer eksperter 

Om nødvendig kan du engasjere profesjonelle konsulenter, advokater eller revisorer med spesialisering innen miljølovgivning. De kan hjelpe deg med å identifisere og forstå de spesifikke lovene og forskriftene som gjelder for din bedrift. 

Delta i bransjeforeninger 

Bli med i bransjeorganisasjoner eller interessegrupper som er relevante for din bedrift. Disse organisasjonene er godt informert om gjeldende lover og regler og kan gi veiledning og ressurser. 

Oppdater deg jevnlig 

Miljølovgivning kan endre seg over tid, og det er viktig å holde deg oppdatert. Hold øye med nyheter, kunngjøringer fra myndighetene og bransjeoppdateringer for å sikre at du er informert om eventuelle endringer som kan påvirke din bedrift. 

 

Ved å følge disse trinnene vil du være bedre rustet til å identifisere og forstå de relevante lover og regler som gjelder for din bedrift innen miljø. En anbefaling er å utnytte gratiskildene til innsikt slik at du opparbeider deg tilstrekkelig kunnskap på miljødokumentasjon. Det gjør deg bedre i stand til å vurdere når og hvordan du eventuelt skal kjøpe ekstern bistand og løsninger for å implementere og ivareta kravene til miljødokumentasjon.  

 

Denne artikkelen er skrevet av Mie Vold. Hun er Chief Scientific Officer i LCA.no. Mie er blant de mest erfarne og kunnskapsrike ekspertene i Norge rundt LCA og EPD. Mie har vært involvert i en rekke viktige prosjekter med mål om økt bærekraft og effektivitet for mange norske og internasjonale virksomheter.