2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021. Sjømatnæringen utgjør Norges tredje største eksportnæring etter olje og gass, og står for betydelig andel av norsk fastlandseksport.
Som all annen industri, har sjømatindustrien i økende grad blitt utfordret på problemstillinger knyttet til miljø- og klimapåvirkning. Et gjennomgående krav som følger av regelverket EU nå utvikler for å få til en bærekraftig utvikling, er krav om å dokumentere miljøpåvirkningene som følger av de ulike typer produksjoner og produkter. Her kommer arbeidet med miljødokumentasjon og EPD (Environmental Product Declaration) inn i bildet. For å kunne sammenligne miljøbelastningen av produkter og oppnå bærekraftig utvikling, er EPD et kraftig verktøy. EPD-er kan sammenlignes med ernæringsetiketter for mat, men i stedet for ernæringsfakta inneholder de verdier for produktets miljøbelastning. LCA.no har, gjennom vår LCA-spesialist Gaspard Philis, vært involvert i et spennende prosjekt med Sjømat Norge. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.
Bakgrunn og rolle i LCA.no
La oss først bli litt bedre kjent med Gaspard Philis, ansvarlig for vårt samarbeid med Sjømat Norge.
Kan du fortelle om din bakgrunn og din nåværende rolle hos LCA.no?
Jeg har min utdanning dels fra Frankrike og dels fra Norge. Jeg tok en bachelorgrad innen matvitenskap i Lyon. Deretter tok jeg mastergrad ved NTNU i Trondheim innen industriell økologi. Jeg fullførte utdanningen min med en doktorgrad ved NTNU Ålesund i 2021. Min doktorgradsavhandling handlet om å kvantifisere ved hjelp av miljølivssyklusanalyse (LCA) miljøfotavtrykket av lakseproduksjon i Norge. I min forskning, fokuserte jeg spesielt på miljøpåvirkningene av lusebehandlinger og forskjeller mellom lakseoppdrettsteknologier (landbasert, sjøbasert og hybrid teknologi). Etter min doktorgrad lette jeg etter innovative virksomheter som hadde fokus på miljødokumentasjon og utvikling av teknologi for å hjelpe næringslivet til å lykkes bedre med bærekraft. Jeg fant da LCA.no, og nå har jeg vært her siden høsten 2021.
Om Sjømat Norge
Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen. Organisasjonen er Norges største sjømatorganisasjon, og dekker hele verdikjeden fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Foreningen representerer 900 medlemsbedrifter med over 20.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service, sjømatrederi og fiskehelse. Blant medlemsbedriftene er både små, lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap i sjømatnæringen. Sjømat Norge arbeider for å sikre stabile rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen
Samarbeidet med Sjømat Norge
På hvilken måte samarbeider LCA.no med Sjømat Norge om utvikling av EPD?
Prosjektet startet i begynnelsen av 2022 med utvikling av ny «Product Category Rules» (PCR) i regi av EPD-Norge og utvikling av en ny EPD-generator for Sjømat Norge. En PCR er en viktig standard i EPD-systemet som skal beskrive hvordan LCA og EPD metodikken skal brukes for en spesifikk gruppe av produkt. Siden LCA og miljødokumentasjon er ganske nytt i sjømatnæringen, var det nødvendig å utvikle standarden parallelt til verktøyet. Både PCR og EPD-generator utviklingen fokuserte på sjøbasert infrastruktur og komponenter til oppdrettsanlegg. To leverandører av utstyr til sjømatindustrien, Scale Aquaculture AS og AKVA group AS, var med i prosjektet for å etablere og teste verktøyet for miljødeklarasjon.
Første EPD på flytekrage ble produsert av Scale Aquaculture i juli 2023. Den ble presentert på verdens største akvakulturmesse, Aqua Nor 23, i august 2023. AKVA group skal publisere en EPD på not i de kommende uker. LCA.no har også samarbeidet med Sjømat Norge om et lanseringswebinar for EPD generator for sjøbasert akvakultur infrastruktur og komponenter. Dette ble gjennomført i 27. september 2023.
Hvordan har deres arbeid påvirket sjømatindustrien i Norge?
Vi ser at enkeltselskaper som Scale Aquaculture og AKVA group satser mye på miljø og har allerede presentert sin satsing på bransjearrangementer. De er to eksempler på store aktører innen sjømat og deres satsing vil påvirke mange andre leverandører og kunder. Vi har også merket interesse fra andre aktører i sjømatindustrien i kjølvannet av seminaret med Sjømat Norge.
Utviklingen av EPD-programvaren
Hvordan har prosessen med å utvikle EPD-programvaren for sjømatindustrien vært?
Den har ikke vært uten utfordringer. Innen sjømatindustrien har Sjømat Norge vært en stor aktør som har utviklet PEF-miljødokumentasjon. «Product Environmental Footprint» (PEF) er en metode utviklet av EU for å måle og kommunisere miljøprestasjonen til et produkt gjennom hele livssyklusen. PEF ble lansert som en del av EUs handlingsplan for å oppnå en ressurseffektiv Europa. Målet med PEF er å gi en helhetlig tilnærming til miljøvurdering som kan brukes på tvers av forskjellige produkter og sektorer. LCA.no har jobbet mye med EPD-dokumentasjon som har sin opprinnelse i byggebransjen. Vi bruker våre erfaringer fra, blant andre, byggebransjen inn i sjømatindustrien. Det betyr at nye bransjer som vi utarbeider EPD for trekker fordeler av våre lærdommer fra andre bransjer. Det vi kan gjenbruke, det gjenbruker vi. Det vi har sett av forbedringsområder fra tidligere prosjekter optimaliserer vi i EPD-utviklingen for Sjømat Norge.
Hvilke spesifikke utfordringer møtte dere, og hvordan ble disse løst?
En utfordring er at det ikke finnes mye PEF-dokumentasjon tilgjengelig. PEF har til nå vært mye mer omfattende og langvarig dokumentasjonsarbeid, sammenlignet med å ta frem godkjente EPDer. Nå pågår det et harmoniseringsarbeid mellom PEF og EPD. Begge metodene har en LCA (livsløpsanalyse) i bunnen og er såkalt type III miljødeklarasjoner, men resultatene og regelverket er ennå litt annerledes. PEF var i utgangspunktet rettet mot sluttbrukere og EPD mer rettet mot bedriftsmarkedet. Det er tanker om at brukergrensesnittet kan være annerledes om det er en sluttbruker eller en bedrift som er mottaker.
Sammen med Sjømat Norge, valgte vi å starte med utstyrsdelen av industrien – ikke fisk. Det var lettere å enes om at EPD kunne brukes på utstyr. Det er fremdeles en del usikkerhet rundt metodikk og miljødokumentasjon på selve fisken. Sjømat Norge har ansvar for utviklingen av Marine fish PEFCR. Målet til Marine fish PEFCR som vil omfatte både fangstbasert og oppdrettet fisk, er å utvikle et konsistent og harmonisert sett med regler for å beregne miljøfotavtrykksprofilen til marine fiskeprodukter samtidig som de samarbeider med aktører og interessenter i verdikjeden for matproduksjon og forbruk. Europakommisjonen og Sjømat Norge vil at PEF skal dekke både fôr og fiskeproduksjon, og Sjømat Norge har fulgt opp dette og leder utviklingen av PEFCR for marin fisk i nært samarbeid med Europakommisjonen. EPDer kan bidra til andre aktiviteter/produkter I verdikjeden.
En annen utfordring var at vi manglet en PCR (Product Category Rules). For å få etablert en EPD for utstyr til sjømatindustrien var vi avhengige av en PCR. Dette er dokumenter som spesifiserer regler, retningslinjer, og metoder for å utvikle miljødeklarasjoner for bestemte produktkategorier. PCRen er en grunnleggende del av prosessen med å lage en EPD. Hensikten med en PCR er å sikre at EPDene er utviklet på en konsistent, sammenlignbar og troverdig måte for produkter innenfor samme kategori. EPD Norge tok initiativet til utviklingen av en PCR 031 Seabased Infrastructure. Dette ble gjort parallelt med utvikling av EPD-generatoren for Sjømat Norge. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt med representanter fra Sjømat Norge, Nova Sea, Grieg Seafood, AKVA group, Scale Aquaculture, Nofir, Retura, Asplan Viak, LCA.no og EPD-Norge.
Betydningen og fordelene av EPD i sjømatindustrien
Hvorfor er EPD spesielt viktig i sjømatsektoren?
EPD kan brukes på tvers av bransjene. Fokus på miljøforhold knyttet til fiskeoppdrett øker. Det er viktig for bransjen å være proaktive. Dette kan bli et konkurransefortrinn globalt. Bransjen er litt senere ute enn andre bransjer i å kvantifisere miljøfotavtrykk på produktnivå. Mange oppdrettsselskaper jobber med klimarapportering og her kan EPD være en bidragsyter.
Hvordan bidrar EPD-programvaren til større bærekraft og transparens i industrien?
Utarbeidede EPDer og PCRer kan brukes i forskjellige land. PCR er fritt tilgjengelig for brukere i andre land. EPD-programvaren må kjøpes. EPDene er standardiserte, objektive og sammenlignbare. Dette bidrar til økt samarbeid internasjonalt.
Fremtidige utfordringer og muligheter
Ser du noen nye trender eller utfordringer som vil påvirke bruken av EPD i sjømatindustrien?
Det er fremdeles uklarheter når det gjelder hvilke krav til metode for beregning av miljøpåvirkninger som EU vil sette i lovverket som nå er under utvikling selv om PEF synes å bli prioritert av Kommisjonen. Denne uklarheten gjør at mange bedrifter er usikre på hva de skal velge innen miljødokumentasjon. Bedrifter trenger harmonisert miljødokumentasjon med forutsigbare og tydelige regler for å bygge et sammenhengende miljøregnskapssystem. Et alternativ kan være å starte med EPD og ikke vente på avklaringen rundt PEF. Regelverket rundt EPD er klart, og om det skulle vise seg å bli en standardisering på det mer omfattende rammeverket, PEF, så har bedriftene uansett nytte av utførte EPDer. De kan inngå i den totale dokumentasjonen. Et eksempel: Blir PEF valgt som standard for fiskeproduksjon, så kan EPDer på utstyr, fartøy og rogn inngå som en del av den samlede dokumentasjonen. Husk også at PEF er i utgangspunktet miljødokumentasjon for EU- markedet mens EPD er 100% internasjonalt.
Hvordan nasjonale og internasjonale myndigheter benytter incentiver og avgifter vil også kunne påvirke omfanget på bruk av EPD innen sjømatindustrien. Sjømatindustrien er en global industri, og det er håp om at vi kan få internasjonale standarder å forholde oss til. Ved å bruke et digital verktøy for miljødokumentasjon, kan et globalt selskap dele digitalt sin miljødokumentasjon gjennom verdikjeden: Miljødokumentasjon fra en utstyrs- og fôrleverandør kan brukes som miljødokumentasjon til lakseoppdretteren. Lakseoppdretteren kan deretter dele sin miljødokumentasjon med fiskeforedleren og distributøren. Vi mener digital miljødokumentasjon som er adderbar og «sporer» produktet gjennom hele verdikjeden kommer til å bli veldig nyttig for næringen og sluttkunden i fremtiden.
Jeg har stor tro på at det er muligheter for fremoverlente bedrifter i å oppnå konkurransefordeler ved å komme tidlig i gang. Du opparbeider verdifull innsikt og erfaring ved å starte nå. På mange markeder er det offentlige senere ute enn det private markedet, men ikke på miljøområdet. Der ser vi at offentlige oppdragsgivere er tydelige på å vekte miljøkrav i anbudene. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har en høringsfrist 8. november 2023 som omhandler nye klima- og miljøkrav. Dette gjelder blant annet for matvarer i offentlig anskaffelser hvor klima og miljø skal vektlegges 30% fra 1. januar 2024. Her kommer det private markedet etter, men det kommer.
Hverken PEF eller EPD er tilrettelagt for fisk enda. Dette kommer til å komme. De store internasjonale kundene krever allerede ulke typer dokumentasjon av miljøpåvirkningene.
Råd og anbefalinger
Hva vil du anbefale sjømatbedrifter som ønsker å implementere EPD i deres miljøstrategi?
Sjømat Norge er opptatt av at PEF skal produseres. Spesielt vil dette gjelde fisk og fôr. Her er anbefalingen å konsentrere seg om PEF. På de andre områdene rundt sjømat, så vil EPD være meget aktuell. Sjømatbransjen er komplisert, og det finnes mange grunner til at PEF og EPD kan komme til å bli standardene som benyttes i årene fremover. Begge standardene er eksempler på miljødokumentasjon. Et eksempel: Arbeidet med EPD kan integreres i en fremtidig PEF-standard. Selskapene oppnår derfor verdifull innsikt, kompetanse og erfaring ved å komme i gang nå.
Vi takker Gaspard for at han delte sin erfaring og innsikt med oss.