I 2024 feirer Global Fashion Summit, den største begivenheten innen bærekraftig mote globalt, sitt 15-årsjubileum. Det presserende kravet om åpenhet i motebransjen er mer kritisk enn noen gang, drevet av kommende lovgivning som Digital Product Passport, som skal være på plass innen utgangen av 2025, og Green Claims Directive, som er rettet mot å forhindre grønnvasking.
Environmental Product Declarations (EPD) tilbyr en transparent fremstilling av miljøprestasjonen til et produkt eller materiale på grunn av deres internasjonale standardisering, tredjeparts-verifisering, og offentlig tilgjengelighet. For å opprette en EPD må en produktkategoriregel (PCR) følges, som gir retningslinjer for miljøberegninger. For øyeblikket er det omtrent seksten PCR-er relatert til motesystemet hos EPD International, som dekker produksjon av ferdige tekstiler og produksjon av klesplagg.
Til tross for tilgjengeligheten av disse reglene, er EPD-er mindre populære i motebransjen sammenlignet med andre typer deklarasjoner. Mens EPD-er er foretrukket i industrier som bygg og elektronikk, har mote en tendens til å favorisere Product Environmental Footprints (PEF-er). PEF skiller seg fra EPD på to hovedmåter: de mangler en programoperatør, som innebærer at det ikke finnes et sentralisert system for å lage retningslinjer, publisere og administrere deklarasjoner, og de bruker enkeltscore-resultater. Denne scoren viser miljøprestasjonen som ett tall som oppsummerer alle påvirkningskategoriene i en livssyklusanalyse. Den bør derfor brukes med forsiktighet, da den involverer subjektiv vekting av spesialister.
Hvorfor er da PEF-er så populære i motebransjen? Svaret er enkelt: EU skapte og anbefaler sterkt PEF-metoden for samsvar med lovgivning. Til tross for deres økende popularitet, er den mest vanlige praksisen i mote fortsatt bruken av Type I miljødeklarasjoner, eller øko-merker. Øko-merker, som Svanemerket, opererer gjennom frivillige programmer og tildeler et merke til produkter basert på kriterier fastsatt av merkeprogrammet. I motsetning til EPDer fremhever øko-merker de potensielle fordelene ved et produkt over konkurrenter, og tilordner det en preferanseaspekt. Det finnes omtrent 500 øko-merker globalt, med omtrent halvparten relatert til motevarer.
Tilgjengelighet og kvalitet på data utgjør betydelige utfordringer for åpenhet i motebransjen. Komplekse forsyningskjeder, som involverer mange aktører globalt, gjør datasporing og deling utsatt for feil og informasjonsbortfall. Denne kompleksiteten påvirker beregningen av et moteprodukts miljøprestasjon og produsentens ansvarlighet.
Til tross for mangelen på harmonisering om hvilken metodologi som skal tas i bruk eller hvordan man skal håndtere den overveldende mengden data, må endring forfølges. Verktøy, slik de som tilbys av LCA.no kan automatisere prosessen og sikre datakvalitet gjennom interne verifiseringsprosedyrer. Ved å forbedre nøyaktigheten og åpenheten til miljødata, kan disse verktøyene støtte motebransjens innsats for å overholde nye forskrifter og møte den økende etterspørselen etter bærekraftige praksiser. Til syvende og sist er utnyttelsen av avanserte datahåndterings- og verifikasjonsverktøy et kritisk skritt mot å oppnå større åpenhet og dermed bærekraft i motebransjen.
Pedro Ferreira
LCA Spesialist